5. (Blogg) Bare uflaks? Jakten på årsakene

15jan - by Killcancer.no - 0 - In BLOGG / MIN HISTORIE NYHETER

(2015, Februar) Da jeg var tilbake i Norge merket jeg at skiferien hadde gjort meg godt. Jeg hadde samlet masse krefter, følte meg fryktløs og i krigshumør! På den annen side så var jeg redd for at kreften skulle forverre seg raskt, gjøre meg radikalt sykere, og en fremtidig behandling enda vanskeligere.  Jeg måtte raskt finne ut hva jeg skulle gjøre istedenfor cellegift og stamcellebehandling.

Jeg ønsket også å finne ut av hvorfor jeg var blitt syk. På mitt spørsmål til legen om hva som kunne ha forårsaket beinmargskreften svarte legen at det er umulig å si. Sannsynligvis er det bare uflaks.

Dette har jeg senere funnet ut er det vanligste svaret kreftpasienter får på spørsmål om hvorfor de er blitt syke. Sett bort fra røyking så opererer man med få klare direkte årsaker til kreft innen konvensjonell medisin.

Men uflaks? Det synes jeg var et for dårlig svar. Det er nedslående at man ikke vet mer om årsakssammenhenger etter alle de forskningsmidlene som er brukt over flere tiår.

Å slå seg til ro med at det kun var uflaks ville være å kjempe mot en ukjent fiende. Ikke tror jeg på det heller. Det finnes en årsakssammenheng og det forundrer meg at ikke legestanden virker mer interessert i denne. Man våkner bare ikke opp en dag med kreft. For at jeg skulle kunne angripe sykdommen så måtte jeg forstå mitt eget sykdomsbilde bedre. Og selv om flere faktorer kan ha spilt en rolle så var det viktig for meg å ha en hypotese om de viktigste årsaksfaktorene. Hvordan skulle jeg ellers kunne reversere kreften og vinne tilbake helsen min?

Beinmargskreft oppstår i de aller fleste tilfeller hos mennesker over 65-70 år. Kreftformen var med andre ord ganske atypisk for min aldersgruppe. Bare det at jeg ser ut til å være et atypisk tilfelle burde spire til mer nysgjerrighet fra legestanden med tanke på årsakssammenhengen i mitt tilfelle.

Da jeg var to-tre år gammel fikk jeg påvist syndromet kryptorkisme i denne testikkelen jeg senere utviklet kreft i. Det vil si at testikkelen ikke var kommet ned i pungen på vanlig måte slik testikler skal når et guttebarn blir født (undescended testicle). Årsaken til en slik forandring i kjønnsorganene under fosterets utvikling er man usikker på, men Mayo Clinic i USA skriver følgende om årsakene og risikofaktorene med hensyn til kryptorkisme:

_____________________________________________________________________________

«Causes

The exact cause of an undescended testicle isn’t known. A combination of genetics, maternal health and other environmental factors might disrupt the hormones, physical changes and nerve activity that influence the development of the testicles.

Risk factors

Factors that might increase the risk of an undescended testicle in a newborn include:

  • Low birth weight
  • Premature birth
  • Family history of undescended testicles or other problems of genital development
  • Conditions of the fetus that can restrict growth, such as Down syndrome or an abdominal wall defect
  • Alcohol use by the mother during pregnancy
  • Cigarette smoking by the mother or exposure to secondhand smoke
  • Parents’ exposure to some pesticides»

 

Kilde: Mayo Clinic/../undescended-testicle/symptoms-causes/

 

_____________________________________________________________________________

De fire første alternativene kan utelukkes.  Det er altså en stor sannsynlighet for at dette skyldes forgiftning allerede før jeg var født. La meg si med en gang; Jeg er veldig glad i mine foreldre. De har på alle måter vært en gode foreldre for meg hele mitt liv. Vi har, og har alltid hatt et strålende forhold. Men dette var 60-tallet, og kunnskapen om skadevirkningene på fosteret av røyking og alkohol var dessverre lite kjent blant unge vordende foreldre.

Jeg ble operert for kryptorkisme først da jeg var sju år gammel. Den gang kjente legevitenskapen mindre til langsiktige helsefarer ved å være født med kryptorkisme eller å gå med dette i sju år. I dag vet man bedre:

_____________________________________________________________________________

«Guttebarn hvor én eller begge testikler ikke lå nede i pungen etter fødsel (kryptorkisme) har 50 ganger økt risiko for å få testikkelkreft senere i livet.»

 Kilde: Store Medisinske Leksikon/testikkelkreft

_____________________________________________________________________________

 

Risikoen for testikkelkreft senere i livet er høyere jo eldre barnet blir før testikkelen opereres ned. Derfor opererer man nå nyfødte guttebarn så snart som mulig, gjerne i 3-4 års alder for å minimere risikoen for fremtidig testikkelkreft:

_____________________________________________________________________________

«Kryptorkisme skal behandles tidlig. For noen år tilbake var det vanlig at man ventet til puberteten for å se om det kunne skje en spontan nedvandring. Dette regnes i dag som galt. Behandlingen skal utføres i 3–4-årsalderen.»

Kilde: Store Medisinske leksikon/kryptorkisme

_____________________________________________________________________________

Fra jeg var barn var jeg var med andre ord i høyrisikogruppen for å utvikle testikkelkreft.

Da jeg i år 2000 fikk testikkelkreft ble jeg behandlet med norsk standard cellegiftregime for denne krefttypen. Det vil si store doser av såkalt BEP kur, som består av cellegiftene Bleomysin, Etoposide og Cisplatin (flytende platinum, tungmetall).

International Agency for Research on Cancer IARC, er en del av Verdens Helseorganisasjon WHO, og har den beste oversikten over stoffer som er kreftfremkallende.

IARC opererer med 5 klasser av kreftfremkallende stoffer avhengig av hvor sikker man er på at stoffet er kreftfremkallende. Gruppe 1 er den gruppen de er mest sikker på fremkaller kreft hos mennesker. Klassifiseringene til IARC er gjengitt og forklart i boksen under.

_____________________________________________________________________________

International Agency for Research on Cancer (IARC)

 «The International Agency for Research on Cancer (IARC) is part of the World Health Organization (WHO). One of its major goals is to identify causes of cancer. The most widely used system for classifying carcinogens comes from the IARC. In the past 30 years, the IARC has evaluated the cancer-causing potential of more than 900 likely candidates, placing them into one of the following groups:

 

  •  Group 1: Carcinogenic to humans
  • Group 2A: Probably carcinogenic to humans
  • Group 2B: Possibly carcinogenic to humans
  • Group 3: Unclassifiable as to carcinogenicity in humans
  • Group 4: Probably not carcinogenic to humans

 

 Perhaps not surprisingly, based on how hard it can be to test these candidate carcinogens, most are listed as being of probable, possible, or unknown risk. Only a little over 100 are classified as “carcinogenic to humans.»

 Kilde: cancer.org/cancer/cancercauses

_____________________________________________________________________________

Minst to av cellegiftene jeg ble behandlet med for testikkelkreft er kjent for å fremkalle kreft og er klassifisert i «Group 1: Known human Carcinogens.» I kombinasjon er også hele BEP-kuren (alle tre cellegiftene i kombinasjon) plassert i gruppe 1.

Cellegiften som altså skulle fjerne kreften var i seg selv sterkt kreftfremkallende. Og jeg fikk et sted mellom 40 og 50 liter av stoffet intravenøst over tre måneder høsten 2000.

Cellegiften går i hele blodbanen. Følgeskadene er alvorlige og ødelegger beinmarg, hvite blodceller (blant annet myelomceller) som er en hovedbestanddel i kroppens immunforsvar og ødelegger også andre blodceller som røde blodceller, blodplasma i tillegg til øvrige skader i kroppen.  Om kroppen kommer til hektene igjen etter en slik behandling er man spesielt utsatt for å få varianter av blodkreft og da spesielt akutt leukemi (acute myelogenous leukemia, AML) og beinmargskreft, Myelodysplastic syndrome (MDS), begge ansett som vanskelige å behandle. Beinmargskreften multiple myeloma, en variant av myelodysplastisk syndrom, MDS, og blir ansett som ikke-kurerbar.

_____________________________________________________________________________

How does chemotherapy affect the risk of second cancers?

«Some types of chemotherapy (chemo) drugs have been linked with different kinds of cancer. The cancers most often linked to chemo are myelodysplastic syndrome (MDS) and acute myelogenous leukemia (AML). Sometimes, MDS occurs first, then turns into AML. Acute lymphocytic leukemia (ALL) has also been linked to chemo. Chemo is known to be a greater risk factor than radiation therapy in causing leukemia.

Some solid tumor cancers have also been linked to chemo treatment for certain cancers, such as testicular cancer. »

Kilde: Cancer.org/cancer/../secondcancerscausedbycancertreatment

_____________________________________________________________________________

Dette er virkeligheten om man velger å la seg behandle med cellegift. Håravfall betyr ingenting. Det vokser ut igjen. Kvalme og dårlig appetitt under behandlingen betyr ingenting. Det går over når behandlingen er ferdig. Kunnskap om en potensiell ny alvorligere kreftsykdom som følge av behandlingen betyr alt. Likevel var det kun forbigående problemer som håravfall og dårlig appetitt som ble trukket frem av helsepersonellet når jeg ble informert om cellegiftens bi-virkninger. Den store risikoen for fatal sykdom 5-10-15 år senere i livet, herunder hvordan jeg burde leve for å minimere denne risikoen burde vært essensiell informasjon som dessverre aldri kom.

Dette var ikke uflaks. Forgiftninger på to forskjellige tidspunkter i mitt liv ser ut til å være årsaken til mitt sykdomsbilde. Først i mors liv, og senere med tunge doser av tre typer cellegift i kampen mot testikkelkreften. Og behandling for kreft ser ut til å føre til ny kreft.

 

Les neste blogginnlegg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *